Hele Norge baker del 2 – cupcakehelv…

Huff og huff. Om første episode gikk tålelig bra, kan ikke det samme sies om episode 2. Det er sjelden lurt å bake noe for første gang på tv – i alle fall når det er opptil flere elementer som man ikke behersker. Det som skulle bli pene, velkomponerte praktverk av noen kaker, endte opp som…tja, som hundebæsj, rett og slett. Og med marengs som ikke ble…noe som helst («Det på toppen gløyme me», som Øyvind så pent sa det) og en sjokoladekrem som ble altfor tørr, var jeg sjeleglad over at Øyvind likte ostekakecupcaken min. Den var veldig søt, men heldigvis ikke for søt – noe cupcakes ofte blir. Men det var forstemmende å se på alle de andre pene, velsmakende kakene rundt omkring. Der og da var jeg overbevist om at jeg skulle hjem.

Og fra ille til verre – teknisk oppgave. Kjeks. Tre typer, og jeg hadde ikke hørt om noen av dem. Herlige Ann-Kristin som ropte «Det e likar med nånn enn med ingen!» da jeg satte inn de verste av de verste. Jeg ble ikke mindre overbevist om at jeg måtte dra hjem. Og det sa jeg også på tv, med bustete hår og gode greier.

Men så ble det ikke meg! Det var jeg selvsagt veldig glad for, men det var trist å ta farvel med flotte Hilde, som kunne så mye, men som ikke fikk vist det fram. Jeg håper å få komme og lære av henne en gang!

Heldigvis har jeg også lært litt i etterkant. Selv om jeg la cupcakes for hat lenge – LENGE- og mente at dette var noe søtt klin som ikke hadde noe for seg, tok jeg til vett og kastet meg på hesten igjen. Mine cupcakes er ganske enkle, og basert på en oppskrift fra Mary Berry, hun fra «Great British Bake Off» og hele Storbritannias kakeguru. Og de er lette å tilpasse til smak og behag, som i disse, hvor jeg lager dem med lakrissmak og har en solbærkrem i og på. Det er i grunnen bare å hive alt i maskinen, og vips, så har man røre man kan fordele i former. Med isskje, har jeg lært – da blir de jevne og fine.

Til 12 stykker trenger du:

125 gram mykt smør

125 gram sukker

125 gram hvetemel

2 ts bakepulver

3 små/middels store egg

lakrissirup etter smak, ca 3-4 ss

1. Sett ovnen på 200 grader.

2. Ha alle ingrediensene i kjøkkenmaskinen med grind (eller rør for hånd) til alt er godt blandet og røren er jevn.

3. Fordel i muffinsformer, helst med isskje. Da blir kakene like store.

4. Stek i ca 20 minutter, men se etter når det har gått 15.

5. Avkjøl før du har på fyll.

Til fyll lagde jeg en solbærkrem. Det er akkurat som en sitronkrem, men siden solbær ikke har så høyt syreinnhold, trenger eggene litt hjelp for å stivne pent og bli passe tykke. Det fikser vi lett med sitronsyre – det skal stå i bakehyllen.

Solbærkrem:

3 egg

125 gram sukker

ca. 150 gram (faktisk) solbærsaft (jeg brukte en økologisk en fra Ullerøy, kjøpt på Matstreif, men du kan bruke den du vil. Er saften søt, kan du kutte ned noe på sukkeret.)

1,5 ts sitronsyre

85 gram smør

Ha alt unntatt smøret i en kasserolle og varm opp på middels varme. Pisk hele tiden til det blir tykt. (Når skummet forsvinner, må du passe på- da er det like før, og blir det for varmt, korner eggene seg.) Smak om det trengs mer sukker eller syre. Når det er tykt og fint og kremen dekker baksiden av en skje, kan du ta den av platen. Rør inn smøret, og sett kremen kaldt i minst en times tid før du bruker den. Kjør den gjerne med en stavmikser før du bruker den.

Og så er det bare å sprøyte eller fylle eller gjøre akkurat som du vil – på bildet har jeg fylt mine med en lang tipp. Kakene kan også hules ut, for eksempel med et kulejern, og så fylles med krem. Det er bare å slå seg løs! Og slik ser det ut når det er ferdig. 

 

 

Hele Norge baker – del 1. Framboisiere!

Nå er første episode av Hele Norge baker sendt – og jeg gikk videre! Det var veldig morsomt å se oss igjen, og ikke minst å se hvordan mange, mange timer med baking, små og store frustrasjoner, dommerkommentarer, ros og ris ble klippet sammen til 43 små minutter – men at det fortsatt var veldig gjenkjennelig for oss som var med.

Min signaturkake fikk bare én kommentar i programmet, men dommerne snakket med hver av oss ganske lenge – alt fra smak, utseende og konsistens (eller skal jeg si konsistaans?) ble vurdert og kommentert. Øyvind var redd for at chilien skulle bli for sterk – jeg hadde brukt både røkt chili (chipotle) og finhakket fersk i sjokoladekremen, men det ble den heldigvis ikke. Pascal kommenterte først at smørkremen utenpå stort sett bare smakte smør – men det gikk han tilbake på senere og mente at den bandt hele kaken sammen og avrundet den i munnen. Det var en lettelse å høre!

Samtidig var det veldig trist at Ellen og Ole Victor måtte dra. Det kom jo ikke akkurat som noen overraskelse på oss deltagerne, men det var ille å se dem slite. Når det holder på som verst, er man inne i sin egen lille boble, og det er ikke så lett å følge med på hva andre gjør. Da blir man bare enda mer stresset – og det trenger ikke jeg, i alle fall…

Første dags tekniske oppgave var en fransk jordbærkake, en fraisier. Vi fikk oppskrift og noen tips om framgangsmåte, men ikke så mye mer om det. Jeg ante heller ikke noe om utseendet, og siden det ikke er min sterkeste side, fikk jeg også kommentaren «et litt barnslig uttrykk». Men kremen var i alle fall bra!

Jeg har laget den i etterkant også, men siden jeg ofte har null respekt for oppskrifter, endret jeg den litt. Jordbær ute av sesong er ikke spesielt smakfullt, selv om man kan være heldig og få noen gode. Men jeg synes at bringebær er bedre og lettere å få gode også i mars måned. Jeg hadde en pakke med frosne bær i fryseren jeg tinte og kjørte til puré som fyll, men du kan selvsagt bruke mer ferske bær.  I tillegg er jeg veldig glad i kombinasjonen bringebær og sitron, så jeg bruker litt sitron i kremen også – i tillegg dropper jeg marsipanlokket på toppen. Jeg har tatt utgangspunkt i Pascals oppskrift som ligger her, men jeg halverte sukkerbrødmengden. I tillegg er kremen veldig mektig, så du kan vurdere å redusere mengden smør.

Til en kake på 20 cm trenger du:

Sukkerbrød: 

2 egg

65 gram sukker

65 gram hvetemel

1/2 ts bakepulver

Pisk egg og sukker til stiv eggedosis. Bland hvetemel og bakepulver, og sikt det inn. Bland forsiktig, og hell røren i en 20 cm stor springform eller kakering. Stek på 180 grader i ca 25-30 minutter.

Eggekrem:

500 gram melk (ja, faktisk. Bruk vekt.)

150 gram sukker

60 gram maisenna

4 eggeplommer

200-250 gram mykt, usaltet smør (i to like store deler)

saft og skall av 1-2 sitroner (begynn med en og smak deg fram)

Det er flere måter å lage eggekrem på – den enkleste er å blande alt sammen i en kjele og koke opp under stadig omrøring. La blandingen koke i et par minutter. Pass på at det ikke svir seg! (Det var slik jeg gjorde det i programmet.) Du kan også blande sukker, maisenna og eggeplommer godt, koke opp melken og ha den over eggeblandingen mens du pisker godt. Sil blandingen over i kjelen igjen og kok i et par minutter. Pascal velger å koke opp halvparten av melken, blande den andre halvparten med maisenna og piske egg og sukker sammen. Han heller melken over eggeblandingen og har så maisennajevningen over, blander alt og har det tilbake i kjelen. Samme der – la blandingen koke et par minutter, og rør hele tiden så det ikke svir seg.

Uansett hvilken måte du velger, har du i halvparten av smøret når kremen er tykk. Bland det godt inn, og sett kremen til avkjøling. Når kremen er romtemperert, pisker du den godt med en stavmikser eller kjøkkenmaskin og har i resten av smøret,  sitronskall og -saft.

Sukkerlake:

1 dl vann

50 gram sukker

1-2 ss sitronlikør (Limoncello) eller sitronsaft

Kok opp vann og sukker, og la det koke et minutt eller to. Avkjøl og ha i sitronlikør eller sitronsaft.

Montering:

ca. 3-400 gram ferske bringebær

ca. 200 gram frosne bringebær, tint (eller tilsvarende mengde ferske)

litt melis

Kjør tinte, frosne bringebær til puré i stavmikser eller tilsvarende. Tilsett melis etter smak, men ikke ha den for søt.

Legg bringebær på innsiden av kanten av en form som er litt større enn sukkerbrødet. Del sukkerbrødet i to, og ha den ene halvparten i midten. Dynk det godt med sukkerlake. Smør på litt krem, og få også kremen godt ut på sidene. Legg på en ring av ferske bringebær, og ha bringebærpuré eller mer ferske bringebær i midten. Dekk med krem. Ha på det andre laget med sukkerbrød, gjerne med snittsiden opp. Dynk det også godt med sukkerlake. Ha på mer krem, og sett kaken i kjøleskapet.

Før servering pyntes den med ferske bringebær og litt melis. Bør spises romtemperert.

…og slik ble den til slutt!

 

 

 

Marmorkake anno 2013

Av og til er verden best i svart-hvitt.

Det er noe umiskjennelig nostalgisk over formkake. Det er traust og godt med et snev av skolekjøkken over det hele. Det smaker virkelig hjemmebakst – noe som for meg er en god ting. Og noe av det mest nostalgiske som finnes, er trolig marmorkake. En vanlig formkake som er forsøkt spritet opp med litt kakao i en del av røren før den har blitt lagt lagvis med den lyse – kanskje noen har dristet seg til å tilsette vaniljesukker i den? – før man tar en gaffel og drar gjennom alle lagene slik at det blir et marmorert mønster i den. Joda, jeg har spist min andel av slike opp gjennom årene. 

Men akkurat som rekecocktailen har godt av å bli jazzet opp litt, har også marmorkaken det. Den er for god, for lettvint og for medgjørlig til å legges på kulinarisk antikvariat, kun for å børstes støv av når noen vil peke og le. «Forandre for å bevare» er konservatismens slagord. Med mørk sjokolade istedenfor kakao, samt et lite kick av chili, i tillegg til frisk lime, tar marmorkaken skrittet vekk fra å være utdatert og blir  i stedet retrokul.

Oppskriften har jeg snappet fra Keiserne, som i sin tur har lånt den fra Trines matblogg – men jeg har altså tilpasset den litt.

Du trenger:

175 gram mykt smør

225 gram sukker

3 egg

1,5 dl H-melk

250 gram hvetemel

1,5 ts bakepulver

1-2 lime, skall og saft

75 gram mørk sjokolade (70%)

chipotlepulver eller annen chili etter smak

litt H-melk

Slik gjør du:

– Sett ovnen på 175 grader, og smør og strø en brødform. Du kan også kle den med bakepapir.

– Rør smør og sukker hvitt. Ha i eggene, ett etter ett, og rør godt mellom hver gang.

– Bland hvetemel og bakepulver. Sikt det i vekselsvis med melken. Rør godt mellom hver gang.

– Ta av ca. 1/3 av røren. Smelt sjokoladen og ha den i, og smak til med chili. Den bør være litt sterkere enn du egentlig vil ha den – husk at en del av smaken blir dempet når den spises sammen med resten. Ha i litt melk hvis røren blir for tykk.

– Ha i limeskall og -saft etter smak i den lyse røren. Sjekk at begge rørene har samme konsistens.

– Ha halvparten av den lyse røren i formen, og ha hele den mørke oppå. Dekk med den lyse. Dra en gaffel eller en pinne gjennom hele formen langsmed langsiden, men pass på å ikke blande for mye.

– Stek til en kakepinne kommer ut tørr – det tar ca. 50-60 minutter.

Og her kommer det vanskeligste: 

– La kaken stå til neste dag, gjerne dekket av et håndkle, før du skjærer i den. Da får kaken tid til å «sette seg» og bli ekstra smakfull og saftig, og den smuldrer heller ikke så lett.

 

Rekecocktail anno 2013

Rekene på ei fjøl? Ha dem i glasset istedenfor.

 

Det er visse ting som er umiskjennelig retro og som bringer tankene til en tid man ikke ser igjen. Heldigvis, vil kanskje noen si. Tanken om at kinakål faktisk passer utmerket i salat, gjerne sammen med en tomatbåt fra i går og, for å gjøre det ekstra spennende, litt hermetisk mais også, for eksempel. Men samtidig er det også noe av denne retromaten som har fått mye pepper – kanskje med rette, men den behøver ikke vrakes av den grunn. Med gode ingredienser og en liten vri kan man fint vekke gamle klassikere til live igjen uten at det lukter møllkuler på kjøkkenet. I dag slår jeg et slag for rekecocktailen – og med nye Eva Solo-glass i hus finnes det selvsagt bare én måte å servere den på.

Rekecocktail er kanskje så 80-tallsforrett som man kan få det. Man sparte ikke på noe, i alle fall ikke kinakålen, og oppå eller i den kunne man skimte noen druknede reker, som et Atlantis nedsunket i et hav av Thousand Island. Min variant er lettere, friskere og har et preg av litt sydligere breddegrader – og et lite kick av noe jeg i alle fall ikke fikk av mamma da jeg vokste opp. 

Til forrett til én person trenger du:

ca. 50 gram rensede reker (vær så snill, bruk ikke dem på lake!)

salat

mango

rødløk

avocado

ca.1 ts majones

ca. 1-2 ts tequila

litt limesaft

Maldonsalt

chipotlepulver etter smak

pepper

 

Bland reker, majones, tequila, limesaft, Maldonsalt og chipotle i en liten bolle. Du kan også ha i litt tomatpuré, hvis du vil ha den klassiske rosa fargen. Legg salat nederst i et cocktailglass (eller en liten skål, selvsagt.)  Ha over mango og avocado i biter og rødløk i løvtynne skiver. Dryss over litt salt. Jeg foretrekker denne salaten uten olje, men vil du, kan du ha i noen dråper. Ha på rekeblandingen, og kvern over litt pepper. Pynt som du vil. Spis helt uten ironi.

Bånnski, da, dere!

Garantert hestefritt

Hest er best på tallerkenen. Men av og til er tallerkenen best uten hest. 

Det har vært sagt og skrevet mye om ferdiglasagne, hest og mattrygghet, så jeg skal ikke utbrodere dette videre. Jeg slår bare fast at jeg har fått enda en grunn til ikke å spise frossenmat, og at det nok ikke er så dumt at jeg alltid bestiller falafel – kikertboller-  der andre kjøper kebab av kjøtt som ikke er så lett å kjenne igjen som nettopp det.

Og det er nettopp dette kjøttet som skaper problemer. Man kan snakke mye om sporbarhet, vaksiner, sykdom og desslike, men den beste måten å unngå skumle stoffer i kjøtt på, er å spise mindre av det.  Jeg sier ikke at alle bør bli vegetarianere, men et vegetarmåltid ekstra i ny og ne skader definitivt ikke. Derfor får du her en oppskrift på lasagna. Jeg lover at den inneholder verken storf eller hest, og jeg kan nesten love at du ikke vil savne det. Lasagnaplater blir toppet med en tykk, langkokt saus med massevis av grønnsaker, og deretter en kremete saus med et sting av blåmuggost – lag på lag. Og med salat til er dette et måltid både kroppen din og rumenske hester vil takke deg for.

Dette er en svær porsjon med tomatsaus, men frys ned det du ikke bruker. Den kan du for eksempel blande med bønner til en gryte, eller spise som den er eller som saus til vanlig pasta.

Tomatsaus:

3 store løk

2 hvitløk uten fedd

4-5 stilker selleri

3-4 gulrøtter

2 paprika (rød eller gul)

3-400 gram sopp, gjerne aromasopp

3 bokser med pastasaus etter smak (eller 2 store glass)

olivenolje til steking

ev. litt rødvin/buljong

timian, basilikum og oregano etter smak

salt, pepper, sukker og ev. balsamico etter smak

 

Hakk alle grønnsakene ganske fint. Surr dem i litt olivenolje – begynn med de harde grønnsakene som løk, selleri og gulrot. Ha deretter i resten av ingrediensene.  La alt koke så lenge du kan – minst en time, men gjerne tre.

Ostesaus:

3 ss smør

3-4 ss hvetemel

ca 5 dl melk (varmer du den, er det lettere å få sausen klumpfri)

salt og pepper

ca. 100 gram revet gulost

25-50 gram blåmuggost, for eksempel Selbu blå

 

Smelt smør og rør i hvetemel til jevning. Spe med melken, litt etter litt. Rør godt mellom hver gang.. Bruk en vid, litt lav kjele/sautépanne, da er det lettere å unngå klumper. La sausen koke i noen minutter til melsmaken er borte. Trekk kjelen av platen, og rør inn ost. Rør godt til alt er smeltet. Smak til med pepper og eventuelt salt.

 

Montering og steking:

Dekk bunnen av en ildfast form med lasagnaplater. Legg tomatsausen oppå, og ha ostesaus over. Gjenta til formen er full. Dryss over med revet ost Stek  nederst i ovnen på ca. 200 grader i rundt 30-40 minutter. La lasagnaen stå i minst en halvtime før den serveres – den er fryktelig varm, og serveres den for tidlig, renner den veldig. Ha gjerne grønn salat til, og eventuelt hvitløksbrød.

 

Lasagna før steking

Litt godt stekt. Men god.

Og vinnerne er…

Takk til alle som deltok i giveawayen! Med hjelp fra random.org ble innlegg nummer 32 og 33 trukket ut – og det ble Charlotte Egeland og Vic Sørnes. Gratulerer så mye! Jeg kontakter dere for å få adressen, så kommer det et sett med kakepynt i posten snart! Og til dere andre som ikke vant – bedre lykke neste gang! Det kommer flere anledninger, så følg med!

Norges beste pizza!

Selvskryt kan være det ærligste, men skryt fra andre er det morsomste.

Pizza er big business. Vi spiser rundt 50 millioner frossenpizzaer i året, rundt halvparten av dem er Grandiosa. Nylig kom de ut med det nyeste skuddet på stammen, nemlig kebabpizzaen. Man kan mene hva man vil, men det er et godt stykke fra den pizzaen som første gang ble beskrevet rundt år 1000, og som trolig bare var brøddeig med olje og kanskje hvitløk. Flatt brød med noe på finnes i utallige varianter verden over, men det er altså den italienske varianten og navnet som har fått fotfeste. (Selve navnet kommer trolig fra det greske «pikte», som betyr gjæret brød – selv om det finnes mange andre forklaringer på navnet også.)

Etter at søreuropeerne oppdaget Amerika, etter at vikingene og ikke minst amerikanerne selv hadde visst om at kontinentet fantes i flere hundre år, kom tomaten til Europa. Og med den ble også pizzaen slik vi kjenner den, til. Utallige avarter finnes, selvsagt – tykk og tynn bunn, med og uten ost, med og uten tomatsaus, med ulike toppinger – men den klassiske er og blir en med ost og tomatsaus, passe tykk bunn og spennende fyll.

Gladmatfestivalen har arrangert pizza-NM for amatører i en årrekke. Jeg var med i 2010 og kom på delt 4. plass, men i 2011 vant jeg! Og siden det er en lørdag i februar, vinteren føles som den har vart siden siste helgen i september og neppe kommer til å gi seg før juni og jeg vil reise bort, vil jeg dele vinnerpizzaen med dere. Jeg har kalt den «Færra te Mexico». Lynni Treekrem må ha meg unnskyldt. Denne pizzaen har i alle fall rene, gode smaker. Noen av kombinasjonene er kanskje litt uvanlige her, som kakao og kalkun, men det er helt klart verdt et forsøk. Uttrykket «sveitsisk urmakerpresisjon» ble brukt om smakene mine – om det er berettiget vil jeg la dere avgjøre. Her følger i alle fall vinnerpizzaen fra 2011!

Bunn:

ca 350-400 gram hvetemel

2 ts tørrgjær

1 ts salt

2 ss maisolje

ca 2,5 dl vann, litt kaldere enn kroppstemperert

Bland alt det tørre og ha i vann og olje. Elt godt til en smidig deig, ca 10-15 minutter for hånd eller 5
minutter med maskin. La heve til dobbelt størrelse under lokk eller håndkle.

Salsa fresca:

1 kg norske klasetomater

1 grønn chili

1 paprika

2 fedd hvitløk

1 liten gul løk

salt og pepper

3-4 ss hakket, fersk koriander

Skjær vekk kjernene fra tomatene og kjør tomatkjøttet i en stavmikser eller tilsvarende. Ha
tomatmosen i en sil og sil vekk så mye av saften som mulig. (Spar den og bruk for eksempel suppe.)
Bland i finhakket chili, løk, paprika, hvitløk, krydder og koriander inn. Sil av igjen før sausen has på
pizzaen.

Mole-marinert kalkun

ca 250-300 gram kalkunfilet i strimler eller tynne skiver

Marinade:

½-1 ts spisskummen

½ ts røkt paprika

½-1 ts chipotle (røkt jalapeño-pulver, kan erstattes av samme mengde røkt paprika og litt
kajennepepper, eventuelt 1-2 ts chipotle-saus fra glass (Santa Maria))

½ ts kanel

1 klype ekte vaniljesukker, ev. frøene av ¼ vaniljestang eller 1-2 dråper vaniljeekstrakt

1 ts kakao

0,5 dl maisolje

ev. 1 ss tomatpuré

Bland alle ingrediensene til marinaden sammen, og vend kalkunen godt i den. La kjøttet ligge i minst
en halv time før det brunes og settes til side.

Marinerte reker

½ kg store reker, renset

Saft og skall av 1 lime og ½ liten grapefrukt

2 -3 ss tequila (kan sløyfes, men…)

½ liten rødløk, finhakket, og ½ avocado, hakket

salt

Rens rekene, eller fjern skallet på halene fra scampien. Bland sitrussaft, skall og tequila, samt
løk og avocado, og ha i rekene. La ligge i minst en halv time. Smak til med salt.

1 pk Tine Pizzaost 4 oster

Til garnering:

Finhakket rød chili

Finhakket fersk koriander

Hakket mango

1. Sett ovnen på ca 230 grader.

2. Kjevl eller trykk ut deigen. Bruk gjerne fint maismel til utkjevlingen. Ha deigen over på en
stekeplate. Prikk den godt. Forstek deigen i 3-4 minutter.

3. Ha på godt avrent salsa fresca, og ha ost på toppen. Legg på stekte biter av kalkun, og stek pizzaen
til den er gyllen og sprø, ca 8-12 minutter.

4. Fordel godt avrente reker/scampi over den ferdigstekte pizzaen. Dryss over chili, koriander og
mango.

 

Og slik ser den ferdige pizzaen ut:

Hele Norge baker – og giveaway!

Gode lesere! Som tidligere nevnt har denne bloggen ligget litt i dvale de siste par månedene, men dette er altså grunnen – jeg skal på tv! Jeg er en av tolv deltagere som dere kan se i konkurransen «Hele Norge baker» på TV3 – premieren er søndag 10. mars.  Programleder er Line Verndal, og dommerne er de myndige, kunnskapsrike og veldig hyggelige Pascal Dupuy og Øyvind Lofthus. Jeg gleder meg til å se på, og det håper jeg dere også gjør! Det kommer selvsagt mer her etter hvert som programmet nærmer seg – og når det har begynt.

12 spente deltagere!

Men en slik begivenhet må jo feires. Jeg var på cookie-pyntekurs i går med Anne Brith i Villa Perlesukker, og der var jeg så heldig å få litt kakepynt fra Dr. Oetker – to bokser med ulik krymmel, og to bokser med kuler. Jeg gir bort to sett (Love-sstrøssel/sølvkuler og Lillifee/pastellkuler) til to tilfeldige. Alt du trenger å gjøre, er å legge igjen en kommentar under her! Jeg trekker vinnere på tirsdag morgen, slik at dere får hele helgen samt mandag på dere. Og slik ser det ut:

Kommentér, og vinn et sett!

Altså: Legg igjen en kommentar her i løpet av helgen eller mandag, og så trekker jeg to vinnere på tirsdag. Ha en riktig god helg! Hva skal du kose deg med?

Fastelavnskringle med valnøtt og sitron

For mye av det gode er av og til helt riktig. 

Det forrige innlegget var en lavkarbo-oppskrift på en carbonara. Siden jeg er tilhenger av et balansert kosthold – og ikke bare av den typen med en kake i hver hånd – kommer her det stikk motsatte, nemlig gjærbakst med ordentlig mel, sukker og melis. Men hvorfor fastelavnskringle i dag, tenker noen kanskje? Det er jo fetetirsdag, da skal det vel være pannekaker? Jo, bevares. Det er ingenting i veien for at du kan lage pannekaker også – prøv dem for eksempel med sitronkremen fra denne kaken.

Men det er altså i dag, tirsdag før askeonsdag, som er selveste faste-kvelden – Fastel-abend, som så senere ble til fastelavn. Vi har jo massevis av «aftener» ellers også – julaften, påskeaften og nyttårsaften, som alle er kvelden før den «egentlige» høytiden. (Så kan man diskutere om 40 dager der man ikke skal spise hvitt mel, sukker,  drikke kaffe, spise sjokolade eller kjøtt er en «høytid». Festlig er det i alle fall ikke.)

Her til lands er det vanlig med fastelavnsboller på søndag før fasten tar til. De er gjerne fylt med krem og syltetøy, eller av og til med mandelmasse. Jeg har gjort en liten vri på bollene og slår et slag for den gode, gammeldagse kringlen. Bladkrans, flettekrans – kall den hva du vil, men den er fin, og den smaker godt. Og så minner den meg veldig om mamma. Jeg aner ikke hvor mange kringler hun har bakt opp gjennom årenes løp, men gode ble de, alle som én. Så dette er både hjemmekos og nostalgi og en tvist på en klassiker.

Jeg har droppet mandlene og istedenfor fylt den med valnøttmasse. Den består av litt mer nøtter enn melis (ca. 250 g nøtter og 150 g melis, men smak deg fram), litt vann og to eggehviter. Mal nøttene fint, gjerne to ganger, og bland dem med melis. Ha i eggehviter og vann til det er god konsistens – den skal kunne smøres utover. I tillegg har jeg finhakket en del valnøtter (ca 50-100 gram) og hatt over massen, men det kan du sløyfe. Og som alltid – bruk det du har lyst på, hasselnøtter eller pistasj, for eksempel, bør fungere fint.

Selve deigen har jeg sakset fra Matnyttig.no. Den er veldig god, og den er lett å lykkes med.  Men husk bare tre ting: Bruk alltid smør, og ikke margarin (Bremykt går veldig fint), bruk gjerne mer kardemomme – og sist, men aller viktigst, bruker du kjøkkenmaskin, bør ikke væsken være for varm. Temperaturen øker nemlig i deigen når den eltes i maskin, og blir den for varm, dør gjæren. Det samme skjer om deigen står i trekk. Men husker du på dette – og det er ikke så mye – blir baksten din lett, luftig og fin.

Greit. Nå er formaningene overstått, det morsomme gjenstår. Etter en god forheving er det bare å kjevle ut deigen til en firkant. Denne deigen blir akkurat passe til en stor kringle, men ikke kjevle deigen for tynt ut. Da har den lett for å revne når du smører på den gode nøttemassen. Dryss bittelitt kanel over, og finriv skallet av en sitron over. Ha på malte nøtter hvis du bruker det, og rull det tett sammen til en pølse. Legg den på et stekebrett. Klipp dype snitt i pølsen og brett hvert snitt tilbake, vekselsvis til høyre og venstre. Dekk med et kjøkkenhåndkle og la etterheve i ca 30 minutter eller så.

Stek midt i ovnen på ca 200 grader i 20-25 minutter. Ta den ut og la den avkjøle seg. Bland melis, litt vann og sitronsaft etter smak til en jevn glasur. Ha på kringlen og skjær i biter. Spis med iskald melk til. Gratulerer – du er nå klar til 40 dagers faste.

Lavcarbonara!

Kullbrennerpasta kan være gull verdt. Særlig når den ikke er pasta.

Visse ting skal man ikke kimse av. En av tingene øverst på min liste er god mat. Og det er påfallende mange, kokker, matskribenter og andre, som trekker fram spaghetti carbonara som noe av sin favorittmat. «Carbonara» betyr «kullbrenner» – jamfør ordet «karbon». Jeg vet ikke helt hvorfor nettopp denne retten fikk det navnet, men det kan være at det går fort å lage den, samt at det gir masse proteiner og fett som trengs for å jobbe hardt i gruvene?

Jeg må innrømme at jeg ikke helt har skjønt carbonara-fascinasjonen selv. Det er pasta, og det er godt, bevares, men av og til litt pregløst og kjedelig. Og bacon. Alt blir som kjent bedre med bacon. Men så skal man til med rått egg og av og til fløte, da. «Hell eggeblandingen over den rykende varme pastaen slik at eggene blir kokt.» Men jeg er nærmest livredd for rå egg – hvis et egg så mye som smiler til meg, er dagen ødelagt, for ikke å snakke om hvor heslig jeg synes det er med eggeplomme som renner utover.

Jeg hadde en bit bacon igjen i kjøleskapet (tørrsaltet, fra Haugen gardsmat) som datoen var i ferd med å gå ut på. Jeg hadde også en squash i kjøleskapet. Og selvsagt – som alltid, majones. Derfor ble det – nettopp – en god kombinasjon av de tre, samt litt sitron, salt, pepper og et godt dryss med parmesan. Og så er det lavkarbo også, for dem som er opptatt av sånt. Jeg skal ikke si at squash smaker akkurat som pasta, men det blir godt, og squashen holder seg sprø hvis den ikke blir kokt helt i hjel.

Til denne oppskriften brukte jeg et julienne-jern til squashen- det ligner på en potetskreller, men det skreller i tynne strimler istedenfor i brede flak. Det er ingenting i veien for å lage «båndspaghetti» av squashen istedenfor, men det er et praktisk redskap og fås for rundt en femtilapp mange steder.

Pr. person:

1 squash

så mye bacon du vil – ca 125 gram burde være passe

salt og pepper etter smak

ca 2 ss majones

ev. 1 ss kesam

litt sitron

parmesan til å rive over

 

Stek bacon. Skrell og strimle squashen og kok den i godt saltet vann i et par minutter – ikke mer. Hell av vannet, og ha squashen tilbake i kjelen igjen, men ikke på varm plate. Ha over majones, kesam om du bruker, bacon og sitron. Smak til med salt og pepper – husk at squashen kan være litt salt, det samme med baconet. Dryss over nyrevet parmesan, og bland sammen. Du kan også ha over litt persille om du vil.  Vær så god – kjappmat, ikke fra gruvene, men rett fra ditt eget kjøkken.