Peking-ribbe, del 1

I Kina spiser de gris. Det gjør de jammen meg i Norge også.

«East is east, and west is west, and never the twain shall meet,» skrev Kipling. Helt sant er vel ikke akkurat det – crossover-mat har blitt veldig populært og innebærer at man bruker ingredienser eller teknikker fra ett kjøkken og kombinerer med et annet. Et godt eksempel er for eksempel en viltwok (fra May Kristin, som også baker Norges beste ostekake!).

Jeg har fått noen henvendelser om ribbe – og jeg klarer jo ikke å dy meg. Man herjer som sagt sjelden ustraffet med julematen, men jeg gjør i alle fall et forsøk – jeg er ikke så glad i ribbe til vanlig, og da jeg var liten, spiste jeg alltid svinestek til jul. Ribbe ble for fett for min del. Og nå, når jeg er voksen, spiser jeg vilt. Men jeg ville lage god ribbe – og det fikk jeg til.

Jeg ble inspirert av Helles langstekte ribbe, men jeg ville altså gjøre noe mer ut av den. Jeg er glad i and, og særlig Peking-and. Sprøtt skinn, mørt kjøtt, og…ja, dere skjønner nok hvor jeg vil hen. Så jeg gikk til innkjøp av en ribbe (drøyt halvannen kilo) som ble saltet og pepret. Jeg snittet den på langs, benet den ut (skjær på hver side av benet og fjern det) og la den i en langpanne med lokk. Under hadde jeg en stor løk, en appelsin i båter (passende nok, siden appelsin jo betyr «Kina-eple»), et par stjerneanis, rundt en teskje hel kryddernellik, et par kanelstenger og rundt en teskje med chiliflak.  Oppi der hadde jeg en halvliter med vann før jeg satte den i ovnen og lot den stå i fem og en halv time på 100 grader. Deretter tok jeg den opp, silte av kraften opp satte opp temperaturen på 220 grader i håp om sprø svor. Og det fikk jeg – i alle fall sånn delvis:

Ribbe rett ut av ovnen

Ribbe rett ut av ovnen

Vil du, kan du pensle svoren med en blanding av honning og soyasaus, men pass veldig godt på – den svir seg for et godt ord. (Dessuten kommer det mer honning og soyasaus i neste del!)

La ribben hvile i et kvarters tid før du deler den opp etter stripene i svoren og så en gang til på midten. Del opp agurk og vårløk i tynne, like lange strimler. Ha hoisin-saus på en lefse av ønsket slag – i ekte crossoverstil brukte jeg potetlefser – vårløk og agurk, legg ribbebitene oppå, rull sammen og spis. Griseri på sitt beste.

Peking-ribbelefse

2 thoughts on “Peking-ribbe, del 1

  1. Ååå, dette så nydelig ut! Selv har jeg hatt stor suksess med min femkrydderribbe med sursøt saus som er fast inventar på juletapasen. Veldig morsomt å fusjonere mat 🙂

  2. Tilbaketråkk: Peking-ribbe, del 2 | Vann i munnen…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s